ENDELIG!

da var det endelig tid for å komme ut av bloggedvalen... Da marie gikk solo, forsvant piffen... Jeg var ambisisøs og trodde virkelig jeg skulle glede marie med stadige oppdateringer på bloggen da hun var i kairo...den gang ei... Men nå sitter jeg her da, med marie syngende "det er aldri forseint det er så.." oversatt: skriv et innlegg!!!!!!! Så jeg prøver igjen, kanskje kan denne bloggen vekkes til live igjen....

Hva er da bedre enn å vise til skiturer:) yes, forrige helg ble det to dager med ski på beina, veldig bra!! Det vi si Hans "valgte" skitur uten ski den andre dagen, men med kaffe på termosen og en god bok var den gutten meget fornøyd...
Hildegunn

Takkekort til Gud?!

Ja i helga var jeg på Fellesskapsweekend på Hedmarktoppen med "Filla" (Filadelfia Oslo for de som ikke skjønte det;)) En veldig bra helg, mye hyggelige folk, bra opplegg - fellesskap med Gud og hverandre- og det kan anbefales!!

Takkekort til Gud! Har du tenkt på å skrive det noen gang? Hva ville du skrevet til Gud, hvis du skulle skrevet et takkekort, ikke en bok eller noen sider, men et kort. Vi kan takke Gud for frelsen- at vi ved å tro på Jesus får evig liv og et liv med Jesus her på jorda. Det er virkelig noe å takke for, men hva annet ville du ha takket Gud for, hvis du skal være enda mer konkret...?
Denne oppfordringen fikk vi på lørdag og flere delte takkekortene med oss andre lørd kveld, på den måten fikk flere høre og se at Gud er stor, Han er delaktig i livene våre. Han griper inn, kanskje ikke alltid slik vi hadde trodd eller håpet, men Han går sammen med oss, deler glede, sorg og smerte med oss.. - Det vil jeg takke Han for!! Han gir en fred, et håp og en styrke som ingen andre mennesker kan gi. Det takker jeg Han for!

Så her kommer oppfordringen, hva ville du skrevet på takkekortet til Gud, tenk litt på det... kanskje takke for familie og gode venner, det er jo dessverre ikke noen selvfølge det..

et noe mer seriøst innleggg denne mandag formiddag, men det kan ikke skade, nei tvert imot;)
Hildegunn

Vi ønsker Kristin velkommen til Vibesgate!!

For dere som ikke har fått med dere det, så forlater altså jeg, Marie, landet for en liten periode, og dermed også Vibesgate... Det blir jo litt trist, men jeg gleder meg til nye eventyr i Egyptens land☺ Jeg skal på utveksling til Kairo og studere arabisk, og Kristin kommer og passer rommet mitt så lenge. Det blir bra! Kristin, her er en liste over ting du må passe på:

- Nei, det er egentlig ikke så mye, altså... Du kjenner jo Hildegunn og Susanne. Stort sett veldig greie folk å ha med å gjøre. Ikke mye tull der. Så jeg tror du får det fint her, uten alt for mange og store overraskelser. Vil bare informere om en ting når det gjelder vasking av leiligheten. Vi har et helt unikt klutsystem, som Hildegunn visstnok aldri ble presentert for da hun var nykommer her i kollektivet... Blå klut = støv, rosa = vask, dusj osv og gul = do☺

Da tror jeg at jeg har fått med det aller viktigste!

Føl deg som hjemme☺

Og til ivrige bloggere, så har jeg nå opprettet min egen lille selvstendige blogg for anledningen: http://marienanette.blogspot.com/

sommer, sol og sørland

Vibesgatejentene har tradisjonen tro vært samlet i sørlandsperlen denne helgen- og det var fest. Hildegunn hadde som vanlig programmet klart, men Deila (snart Finne?!- ja denne gulljenta har forlovet seg- vi gratulerer(red.anm.)) stod for hovedplanleggingen av fredagen. Vi inntok middagen på Apotekergården med svært god service (ironi (red.anm.), men dog en svært god fiskesuppe. Og så var vi gærne... Vi sprengte våre magre konsertbudsjetter, med å ta turen på en profan/hedninge/ikke-kristenfestival, tro det eller ei.. vi rocket vilt til maria mena og hadde hoftevrikking til alternative Lisa Ekdahl, artig!

Ingen sørlandstur uten båttur ifølge Hildegunn, som sagt så gjort.. En fantastisk dag på Mortensholmen, bølgeskulp, hvite trehus, måkeskrik, engangsgrill og ikke minst en stålende sol...vi trenger ikke si mer;)

Ellers har vi har vi vært på grillfest, spist reker på fiskebrygga(som KK anbefaler, red.anm.) og oslojentene har blitt introdusert for "ei stribe på markens" (red.anm.: ikke så skummelt som det kan høres ut..) og "å sitte med tean i tanga" (betyr ifølge KK - å sitte barbeint i vannkanten, slappe av, nyte livet)

I morra skilles vi atter igjen, høsten blir ikke den samme, vår ivrigste blogger (som forøvrig nå kan skilte med kjærestestatus - vi gratulerer også denne jenta,) vil prøve livet i afrika, nærmere bestemt Cairo- vi ønsker lykke til!!

vi ønsker alle (legg merke til alle:)) våre lesere fortsatt en riktig god sommer!!

Grilldress

På begynnelsen av 90-tallet fikk jeg en grilldress av mamma. Begge søstrene mine fikk også, min var rød med litt hvitt, svart og blått. Veldig fin. Tanta mi kjøpte lik. Jeg var i grunnen ganske fornøyd med mitt nye antrekk, og i og med at jeg snart skulle på leir på Hauga, var den en selvsagt ingrediens i bagen.

Men min nye grilldress skulle ikke brukes til hva som helst den leiren. Verken til fotball (som jeg for så vidt aldri deltok på), kanonball eller inneaktiviteter. Nei, grilldressen skulle spares til leiraften! Leiraften, for de som ikke vet det, er siste kvelden på leiren, da man pynter seg litt ekstra, og alle rommene bidrar med en artig sketsj, vits eller lek. Og da skulle jeg ha på meg grilldressen, noe som var nøye planlagt, og den var selvfølgelig spart gjennom hele leiren, så den skulle være ren, ny og fin.

Da leiraften kom var alle opptatt av hva de skulle ha på seg, og jeg hadde jo mitt klart. En venninne, Therese, var nok litt skeptisk til grilldress på leiraften, og prøvde forsiktig å spørre om jeg ikke ville låne et skjørt av henne. Det ville jeg definitivt ikke. Her hadde jeg gått og gledet meg til å vise frem den nye, fine grilldressen min, og så prøvde hun å prakke på meg et skjørt!!

...jeg gikk med grilldressen den kvelden. Og poenget mitt er at i helgen var jeg på hytta og pusset opp. Følte meg nesten som en sviker, men da lot jeg grilldressen miste sin leiraftenstatus, og nedgraderte den til malebukse... Det er en tid for alt.

budeie jeg??

lørdag for en uke siden var dagen da jeg frimodig tok på meg uniformen som enhver budeie er svært komfortabel i, kjeledressen og skautet. Jeg skulle inn i fjøset... gøy var det, men det er noen svære dyr disse kyrne.. Budeia var ikke lenger så tøff.. holdt god avstand.. hadde liten lyst på en blåveis.. men prøvde etterhvert å bli litt venn med disse melkekyrne, ble lissom litt varmere i trøya etterhvert:) tørte lissom å la de slikke litt på hånda, hjelp for noen lange tunger!!

men fant nok iallefall ut to ting i løpet av denne dagen/turen...
1.jeg er nok ingen budeie (noe jeg aldri har hatt noen sterk mistanke om..)
2.vi er heldige som vokser opp i 2006 på mange måter
begrunnelse for punkt 2:
turen til sunnmøre med far ble i tillegg til en koselig tur, en tur med ny innføring i slektshistorie og bygdehistorie... Hilde, som bodde på gården "Hildre" som voksen (nå er gården kalt "ytre Tøle" og er gården der pappa har vokst opp, måtte ut på legd (dvs.tjene på andre gårder) i en alder av 8år! Tenk hun var bare et lite barn.. borte fra familien og tjente hos andre( noen snillere enn andre) ja jeg ble rett og slett ganske takkenemlig der jeg leste historier fra Folkestadbygd!!

En siste ting skal sies:
Vi bor i et fantasktisk flott land, bare se bildene.
For de som ikke er lokalkjente.. Folkestadbygd er bygda over fjorden for Volda! Sunnmøre!
HD

Au da, noen som tør å prøve seg her...?