Stille før stormen...

...er det visst et ordtak som heter. Ja, for alle som er skuffet over bloggaktiviteten vår, så tør vi ikke love at stormen er kommet for å bli, men her kommer i hvert fall et lite livstegn fra Vibesgate. Kollektivet er på ny samlet etter en velfortjent (ja, det tør vi faktisk å påstå) ferie. Selv om den gjerne kunne vart litt lenger er vi atter en gang tilbake til intelligenstesting, artikkellesing og glosepugging! Hva hadde vel ferie vært uten hverdag...?

Apropos storm, så er vel alle informert om at ”Narve” tar helt av oppe i Nord. Hva skjer forresten med at kollektivets ene tredel har en bestefar med samme navn bosatt i Nord-Norge...? Man kan jo lure på denne mystiske parallellen (en god, gammel bestefar vs en skummel og ødeleggende orkan), men den nærmeste familien velger å se på oppkallelsen som et stort kompliment; ja en ære faktisk. Vi hadde en interessant diskusjon hos Rune i kveld om hvordan orkanene egentlig får sine navn. Noen mente det gikk etter alfabetisk rekkefølge, men da burde kanskje ikke Olga komme før Narve (m, n, O, p, q osv)... Konklusjonen ble vel at USA praktiserer et alfabetisk rekkefølgesystem, mens Norge har en lang liste med tilfeldige typisk norske navn (selv om jeg verken vil si at Narve eller Olga er så fryktelig typiske i dag..). Men kjempefint om noen har noen gode og oppklarende innspill på dette.

Ja, ja, nå trenger vi i hvert fall ikke klage på slaps i Oslo. Snøen flyter over, og plutselig ser man det praktiske i det å ha en sparkstøtting. Ikke det at kollektivet disponerer en sparkstøtting, men det hadde rett og slett ikke vært så dumt. Ski derimot har kollektivet fått et nytt par av til jul (nei da, vi har ikke fullstendig felleseie selv om det kanskje kan høres sånn ut), så hvis noen er klar for en tur i marka er det bare å si fra! Etter kveldens skrekkhistorie fra Nina om at hun har et par nye ski fra julen for to år siden (eller var det tre??) som fortsatt står i innpakningspapiret, kjenner jeg at mine mørkeblå Fischer må få en bedre start på livet enn som så. Ved siden av dette har jeg også en viss medfølelse med skiene i innpakningspapiret. Så jeg blir veldig glad hvis noen kan ta litt ansvar her, og få med seg de ut på tur snart.

Hm.. nå merket jeg at det kanskje ble litt mye snakk om været her. Men det er jo en viktig del av hverdagen til oss nordboere. Og dessuten så mente jeg det siste jeg skrev om skiene i innpakningspapiret og ansvar. Så hvis noen kjente at det banket litt ekstra i hjertet da de leste det, så ta gjerne kontakt (Bill.merk: Friluftsliv og skiturer i skog og mark).