Grilldress

På begynnelsen av 90-tallet fikk jeg en grilldress av mamma. Begge søstrene mine fikk også, min var rød med litt hvitt, svart og blått. Veldig fin. Tanta mi kjøpte lik. Jeg var i grunnen ganske fornøyd med mitt nye antrekk, og i og med at jeg snart skulle på leir på Hauga, var den en selvsagt ingrediens i bagen.

Men min nye grilldress skulle ikke brukes til hva som helst den leiren. Verken til fotball (som jeg for så vidt aldri deltok på), kanonball eller inneaktiviteter. Nei, grilldressen skulle spares til leiraften! Leiraften, for de som ikke vet det, er siste kvelden på leiren, da man pynter seg litt ekstra, og alle rommene bidrar med en artig sketsj, vits eller lek. Og da skulle jeg ha på meg grilldressen, noe som var nøye planlagt, og den var selvfølgelig spart gjennom hele leiren, så den skulle være ren, ny og fin.

Da leiraften kom var alle opptatt av hva de skulle ha på seg, og jeg hadde jo mitt klart. En venninne, Therese, var nok litt skeptisk til grilldress på leiraften, og prøvde forsiktig å spørre om jeg ikke ville låne et skjørt av henne. Det ville jeg definitivt ikke. Her hadde jeg gått og gledet meg til å vise frem den nye, fine grilldressen min, og så prøvde hun å prakke på meg et skjørt!!

...jeg gikk med grilldressen den kvelden. Og poenget mitt er at i helgen var jeg på hytta og pusset opp. Følte meg nesten som en sviker, men da lot jeg grilldressen miste sin leiraftenstatus, og nedgraderte den til malebukse... Det er en tid for alt.